En liten rapport fra oss igjen.

Det er ikke så mange oppdateringer på siden vår for tiden. Jeg har fått tekniske problemer med alt man kan få tekniske problemer med for å holde en blogg/hjemmeside levende. Først streiket kameraet mitt. På en god dag får jeg til å ta brukbare bilder med det, men på dårlige dager, som det dessverre er for mange av, blir alle bildene dårlige. Etter min smak, i hvert fall. Nå tyvlåner jeg av og til Knuts kamera, men som den travle journalisten han er, sier det seg selv at hans kamera ikke alltid er til svars. Ingen nykomling i huset har derfor vært så lite fotografert som Gunnar. (A. Hubba Bubba). Men vi kommer sterkere tilbake. Gunnar nyter livet på Rønningen selv om det ikke blir dokumentert i særlig grad. :-)

Husets stasjonære PC, der jeg har programmene for å vedlikeholde hjemmesiden, sier nok snart takk for seg. Jeg våger nesten ikke å starte den om morgenen i frykt at den skal ha sagt sitt. I forrige uke tok jeg backup av alle hjemmesidebildene (9500 stykker!), og det var ikke en dag for tidlig. Maskinen bråker enormt og det å bearbeide ett bilde i Photoshop tar evigheter. Så nå venter jeg på at Halvor skal komme hit og hjelpe meg med å legge alt over på den bærbare og raske datamaskinen som vi har. Da blir det nok flere oppdateringer enn det har vært i det siste.

I seks uker i vår har vi deltatt på utstillingskurs hos Siv Sandø i Trondheim. Det har vært veldig lærerikt. Til helgen (lørdag) skal vi hente fram det vi har lært og stille de yngste (Iris, Gunnar og Ella) på Oppdal. Enkelte logistikkproblemer gjør at jeg enda lurer på hvordan vi skal greie å komme oss dit, men krysser fingrene for at det går bra. Været kan man ikke gjøre noe med, men at det melder fire varmegrader og regn på lørdag er ikke akkurat fristende. Hvor blir det av Trøndelags-sommeren i år???? Iris og Gunnar er de eneste påmeldte flatvalpene. :-) Spennende å se hvem dommeren liker best av dem. Det er duket for en intern familiekonkurranse. ;-)Kunne vært morsomt med flere deltakere. DET blir det heldigvis i Trondheim 4. juli. Hele 12 flatvalper er meldt på, og ni av dem er fra Godteri-kullet vårt! Snakker om fantastisk innsats av valpkjøperne våre! De kommer fra Kirkenes og Tromsø i nord til Trondheim i sør. Jeg er veldig, veldig imponert over hvor flinke og interesserte de er. Rapportene forteller at de øver og øver og øver. Og øving skal vi fortsette med 2. juli. Vi kommer til å møte opp på stedet vi skal være på fra ca klokka 1500-1600. Dere som har anledning til å komme tidlig, kan komme da. Fint å få fordelt klippinga også litt på den måten. Dere som ikke har sommerferie og dermed er på jobb, kan komme klokka 18 00, som tidligere nevnt.
Jeg gleder meg enormt til å møte alle Arminzera-hundene som skal være med den 4. Nemi (A. Berylla Boffin) og Nina fra Bodø har jeg ikke sett på mange år. Ja, Nemi så jeg faktisk sist da hun ble levert 8 uker gammel. Spennende å møte Bodø-damene igjen.

Tror vi må investere i enda et telt for å få plass til alle. :-) Luksusproblem at det blir trangt, spør du meg...

Etter fire år med trening, som Mari sier, skal Nenya stilles på jaktprøve for første gang på lørdag. :-))) Her i familien er vi ikke kjent for å forhaste oss, nemlig. ;-) I alle fall ikke når det gjelder enkelte ting. :-) Jeg er minst like spent som Mari og håper radarparet fra Asker får en hyggelig og positiv opplevelse. Break a leg!

To kvikke søsken, Iris og Gunnar, hadde stevnemøte i sola i går mens snøbygene tok en pause.

Dynamitt-Harry har hatt besøk i dag.

Og besøket var ingen ringere enn søster Iris! Her står hun og gjør seg klar til et nytt raid i nysnøen sammen med sin bror, som aldri er tung å be...

Vanligvis er Gunnar en svært rolig og laid back valp. Det skal litt til for å vippe han av pinnen. Og godt er det for oss gamlingene. Men når Iris kommer, derimot, henter han fram all f..skapen han tydeligvis gjemmer godt når han er her alene. Stille vann har dypest grunn, sier nå jeg. Puh! Jeg kan trygt si at de første fire timene med disse to søsknene sammen ga meg mer trim, både fysisk og mentalt, enn jeg har hatt på

lenge. :-) Jeg tenkte, da det kokte som verst, på en historie jeg hørte for mange, mange år siden. Det var en veldig kjent vintersportsutøver, husker ikke hvem, som hadde tatt på seg å passe ett eller flere småbarn en hel dag. I etterkant av det sa han at han var mye mer sliten av å følge opp småbarna enn han var etter harde treningsøkter på elitenivå. Jeg forstår idrettsmannen godt. Men han har neppe prøvd å ha to 12 ukers gamle flatvalper sammen i mange timer. Da skulle han virkelig ha kjent det, det kan jeg love...

Nå skal det sies at de siste timene har vært som en drøm. For meg, altså. ;-) Da de to lakrisbåtene omsider greide å finne ut at de var slitne, og da Gunnar fikk tilbud om sin faste soveplass i buret ved siden av senga mi, ja, da sovna de tungt. Da var klokka tolv. Nå er klokka tre, Iris har vært ute og tisset, men sover nå videre, og Gunnar, ja han sover enda. Han passer vel på å samle krefter slik at matmora får fortsette å bruke kroppen og hodet senere i dag...

Med Gunnar på tur.

Så ble det altså en ny valp i huset. Gunnar heter han og er 12 1/2 uke nå. Med småttinger er det nye muligheter og nye utfordringer. Alt skal læres og mye skal oppleves for den som er ny i verden. At Gunnar får vokse seg stor og sterk både mentalt og fysisk mens det er vår og sommer, betyr at mulighetene for å lære verden å kjenne er stor. Hadde han kommet til oss i vinter da sprengkulda varte og varte, vet jeg ikke hva vi skulle ha funnet på. Men nå er det vår, og det er det beste som finnes!

I dag har Gunnar for første gang vært med meg på slettene ved elva. Det er ikke så langt å gå for meg eller de voksne hundene, men for Gunnar var det sikkert nesten som å gå Vasaloppet...

På slettene bor det mange store og små dyr. Elg, rådyr, bever osv.

Her stifter Gunnar bekjentskap med elgbæsj for første gang.

Han ville ikke smake, heldigvis...

Stolsekken må være med. Da kan matmora sitte og titte mens Gunnar lærer og erfarer.

Pausene brukes også til fotografering. Gunnar er flink til å posere nå.

Utrolig du hvor mye spennende som skjuler seg under tørt gress!
Kult, synes Gunnar.

Han er en valp som kikker mye. Han setter seg bums ned og suger til seg alle nye inntrykk.

Våryre fugler som trekker i flokk skal man bare observere og ikke prøve å få tak i.

Det har jeg fortalt Gunnar, og han har forstått det. :-)

- Blir du aldri lei av å ta bilder? Det lurer Gunnar på. At matmora synes han er så ekstraordinært søt, vet han ingenting om.

Da vi kom til den flomstore elva, tok jeg bånd på han. Bånd er noe herk, for det klør og klør og klør.

Gunnar gikk i vannkanten under betydelig overvåking. Han dyppet føttene i det iskalde vannet. Men mest av alt satt han og lurte på hva dette elementet egentlig er. Merkelig, for det renner. Og så sitter det masse ender på det.

Huff, det tar på å være på "jordomseiling".

Gunnar mer enn klar for å gå hjem til kjente forhold på Rønningen.

Beina løp fortere på hjemveien enn ved starten av turen.

Typisk nok.