2012 er to dager gammelt, "sola snudde" for ei tid siden, og faktisk er det lysere om dagen allerede. I dag skinte sola. Ikke på huset vårt enda; der skinner den først ca. 13. januar. På kjøkkenvinduet vårt.
Selv om jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Finnmark og dermed er veldig vant til mørketid, setter jeg stor pris på lyset vi har her. Det betyr mye.
Jeg fikk nytt kamera til jul fra familien min. Hadde ikke drømt om at jeg skulle få en så flott gave, men det lå altså under juletreet i år. :-) Helt siden mitt gamle Canon EOS 350D sa takk for seg, har jeg savnet det. Ikke at det ikke finnes andre kameraer i huset, altså. Journalist-mannen min har ypperlig utstyr, men det har aldri vært mitt. Og jeg ble aldri helt fortrolig med det. Men nå. altså... Det ble Canon EOS 1100D, et kamera som på mange måter minner om mitt gamle, men har flere og flottere finesser. Nå håper jeg at fotogleden melder seg igjen. Og siden min svigersønn fikset den stasjonære PCen i jula og bl a satte inn nye RAM-brikker for å øke kapasiteten, ligger forholdene til rette for å kose seg, ja kose seg med Photoshop igjen. Har manglet det også lenge...
Dronningen blant hundene i huset vårt er Mina (Törnfåglarnas China Moon).Hun er still going strong, 10 1/2 år gammel. Takk og lov!
Som noen kanskje har sett er det ikke så mye stoff på hjemmesida vår nå. Det har en enkel forklaring: Jeg har lagt tilrette for at de nye innehaverne av kennel Arminzera skal bygge den opp på nytt. Og lage den slik de vil at den skal være. For - i oktober i 2011 overdro jeg kennelnavnet til våre to aktive og engasjerte døtre Siri og Mari Stine. Jeg er ingen veteran i oppdretterbransjen; har bare holdt på siden 2003, men jeg føler at tiden nå er inne for å overlate "hunderiet" til yngre krefter. Hunder har vi hatt i "alle" år, nærmere bestemt siden 1977, og hunder har vi stadig mer enn nok av. Fem flatter bor permanent hos oss. I tillegg dukker det nå og da opp "hundebarnebarn", så vi er ikke arbeidsledige, nei. Men det er slik at ting forandrer seg med alderen, man ønsker å prioritere annerledes, man ønsker å bruke tida på andre ting, så da er det jo en perfekt løsning å overlate oppdrettet til de to som har fått flatten inn med morsmelka. Og jeg ser ikke annet enn at de klarer sin nye gjerning med glans. :-)
Vi hadde en fin tur i dag. :-)Zera (Myrgrenda's Never Ending Story) fylte 12 i november. Hun har bodd hos oss i noen uker nå. Hun har sine plager og har hatt sine ups and downs i den siste tida. Ryggen er ikke det den engang var, så noen dager må hun ta det rolig. Men de siste dagene har hun vært veldig sprek og kvikk igjen. Hun er virkelig i sitt ess på turene nå. På bildet er hun sammen med Mina.
De er ganske humoristiske, de to eldre damene. :-)23. januar fyller Gunnar (A. Hubba Bubba) to år. Han er en hund det ikke er lett å overse. :-) Veldig inderlig og nær, typisk flat altså. Hadde han fått lov til å sitte på fanget hele tida, ja, da hadde han definitivt gjort det. Gunnar er en grei kar.
Jeg pleier aldri å lage nyttårsforsetter. De jeg har bestemt meg for tidligere, har blitt til fiaskoer etter kort tid. Men i år tror jeg kanskje at jeg muligens skal ha i hvert fall ett! Og det handler om å lese. Først tenkte jeg at jeg skulle lese ei bok i uka. Har mye å ta igjen etter altfor lang tid uten å ha lest. Men ei bok i uka er kanskje litt ambisiøst? Så jeg tror jeg ender opp med to i måneden? Har nok lesestoff å ta av her hjemme. I tillegg falt jeg for fristelsen til å melde meg inn i et par bokklubber på nyttårsaften. :-) Vet ikke helt om dette blir nok en krampetrekning som ikke blir noen suksess, men jeg lover å prøve. Og siden jeg først er i gang med å gjenoppta gamle yndlingssysler, kanskje jeg skal ta fram symaskinen også? DET er lenge siden sist, det...
