Formuleringen i overskriften fant jeg på et amerikansk forum for flatcoated retriever-entusiaster. Diskusjonen handlet om fordeler og ulemper med vår rase. Jeg liker det jeg leste :-) Spørsmålet er jo egentlig - hvem eier hvem? Er det vi som eier hunden, eller blir vi eid av den? Man kan jo lure noen ganger... Med en så aktiv rase i huset føles det noen ganger som om det er de, og ikke vi, som bestemmer innholdet i dagen. At våre samboere i tillegg har både et ukuelig pågangsmot og smittende humør, gjør jo sitt til at vi blir preget av å bli eid av dem både på godt og vondt :-) Mest på godt, da...
- The Flatcoated Retriever is commonly called the "Peter Pan" of the Gundog Group. He is always ready and willing for any activity, and has a desperate need to do something - or rather anything - that he thinks will please his master. This willingness needs to have a constructive outlet of some kind, or your Flatcoat will work one out for himself. (Sitat fra www.champdogs.co.uk/guide/flat-coated-retriever.html)
Ja, slik er det :-) Hundeverdenens Peter Pan; figuren som aldri blir voksen, stemmer perfekt, spør du meg. Beviset fikk jeg enda en gang i dag da jeg laget frokost. Etter at hundene hadde fått sin faste brødbit, var det min tur til å få mat. Jeg hadde skåret opp mine faste to skiver, hentet fram pålegg og skulle bare snu meg for å ta ned et fat fra skapet. Det tok ett sekund, kanskje? Hva ser jeg når jeg snur meg? Jo, bare ei brødskive var igjen på benken. Hvor den andre var? Den var i munnen på Mina. Husets veteran - 8 1/2 år gammel! Hun hadde fikset selvbetjening, og det er ikke første gang. Det samme skjedde i går! Var hun slukøret og skamfull? Å nei da. Her var det om å gjøre å få svelget brødet så fort som f.. Jeg greide å få ut restene av munnen hennes, men jeg forbanner meg på at NÅ vet Mina alt om å belønne seg selv. Så morgendagens frokost skal tilberedes uten hunder tilstede...
Og apropos Peter Pan...
Vi har nettopp pusset opp gangene våre og har i den forbindelse kjøpt noen fine hyller og skap på IKEA (selvsagt) :-) I går fant jeg ut at ei av hyllene skulle brukes til barnebøker, slik at Iver og Kajas bøker kunne få en fast plass. Dette var i går, altså. Vet ikke om det bare er meg som mener dette, men jeg mener at flatcoaten har en egen evne til å merke seg alt som er nytt. Da snuses det masse og det nye sjekkes grundig og lenge. Seint i går kveld ropte Knut på meg og sa :"Kom og se!" Dette er hva jeg så, og heldigvis greide å fotografere...
Vår egen Peter Pan (Bjarne) hadde gjort det store!
Han kom stolt og glad inn på stua med boka i munnen og trodde vi skulle bli veldig, veldig glade...
Han hadde apportert den fra den nye barnebokhylla i gangen. Ingen krevende søksjobb, akkurat, men egentlig godt gjort å plukke ut nettopp den boka. (PS. Han hentet ikke bare boka om Peter Pan. "Alle barns eventyr" var også en del av fangsten. SÅ klok og dyktig er ikke Bjarne).
Dette var nok et resultat av det som jeg skrev ovenfor : - Gidder du ikke å stille opp for din flatcoated retriever med aktiviteter av ett eller annet slag, finner han på noe selv...
Bjarne fikk nemlig ingen tur i går. Og ingen trening heller.
- A Flatcoated Retriever is not a dog to be owned by a couch-potato, er nok et sitat som vi må legge oss på minnet. Wikipedia forklarer uttrykket couch-potato slik: - it is a person who spends most of his/her free time sitting or lying on a couch. This stereotype often refers to a lazy and overweight person who watches a lot of television. :-) :-) :-)
Om jeg føler meg truffet? JA! I hvert fall når det gjelder dagen i går. Torsdag er nemlig min store TV-dag, og da må alt annet vike. Resten av forklaringen fra Wikipedia nekter jeg å kommentere...
(Det hører med til historien at det var flere som bar preg av å eie/bli eid av en couch-potato i går. Ella har løpetid, noe som har gjort far Kåre til en enda større klovn enn det han til daglig er. Midt under den svært spennende episoden av Forbrydelsen, tippet han ett kilo hvetemel utover kjøkkengulvet :-) På jakt etter godbiter i kjøkkenskapet, selvsagt. Joda, han får nok mat, hver dag :-) DET er ikke Kåre enig i...).
Men - alle dager med våre svarte samboere er ikke like utfordrende. Det hender at ingenting spesielt skjer og at livet med dem er som en lek. De er store personligheter, hver og en, og det er så morsomt å ha ulike aldersgrupper i huset. De unge gjør de eldre ungdommelige, og de eldre gjør at de unge holder seg mer i skinnet. Lille Ella, som ER ganske liten på alle måter, synes de voksne er ganske kjedelige å leve med. Bjarne er den eneste som gidder å leke med henne, og de to er svært gode kompiser. Ella har et høyt aktivitetsnivå, når hun vil, og da er hun vill i blikket og løper rundt med tunga hengende som et slips. Men på bildet nedenfor er den for en gangs skyld inne. DET skyldes at det ble tatt mange bilder av henne i serie, og tenk, jeg fikk til ett det hun ser normal ut :-)
Ella-Propella.
Lissie overvåker det hele i bakgrunnen.
Her, derimot, er tunga "der den skal være" :-)
- The Flatcoated Retriever is commonly called the "Peter Pan" of the Gundog Group. He is always ready and willing for any activity, and has a desperate need to do something - or rather anything - that he thinks will please his master. This willingness needs to have a constructive outlet of some kind, or your Flatcoat will work one out for himself. (Sitat fra www.champdogs.co.uk/guide/flat-coated-retriever.html)
Ja, slik er det :-) Hundeverdenens Peter Pan; figuren som aldri blir voksen, stemmer perfekt, spør du meg. Beviset fikk jeg enda en gang i dag da jeg laget frokost. Etter at hundene hadde fått sin faste brødbit, var det min tur til å få mat. Jeg hadde skåret opp mine faste to skiver, hentet fram pålegg og skulle bare snu meg for å ta ned et fat fra skapet. Det tok ett sekund, kanskje? Hva ser jeg når jeg snur meg? Jo, bare ei brødskive var igjen på benken. Hvor den andre var? Den var i munnen på Mina. Husets veteran - 8 1/2 år gammel! Hun hadde fikset selvbetjening, og det er ikke første gang. Det samme skjedde i går! Var hun slukøret og skamfull? Å nei da. Her var det om å gjøre å få svelget brødet så fort som f.. Jeg greide å få ut restene av munnen hennes, men jeg forbanner meg på at NÅ vet Mina alt om å belønne seg selv. Så morgendagens frokost skal tilberedes uten hunder tilstede...
Og apropos Peter Pan...
Vi har nettopp pusset opp gangene våre og har i den forbindelse kjøpt noen fine hyller og skap på IKEA (selvsagt) :-) I går fant jeg ut at ei av hyllene skulle brukes til barnebøker, slik at Iver og Kajas bøker kunne få en fast plass. Dette var i går, altså. Vet ikke om det bare er meg som mener dette, men jeg mener at flatcoaten har en egen evne til å merke seg alt som er nytt. Da snuses det masse og det nye sjekkes grundig og lenge. Seint i går kveld ropte Knut på meg og sa :"Kom og se!" Dette er hva jeg så, og heldigvis greide å fotografere...
Vår egen Peter Pan (Bjarne) hadde gjort det store!
Han kom stolt og glad inn på stua med boka i munnen og trodde vi skulle bli veldig, veldig glade...
Han hadde apportert den fra den nye barnebokhylla i gangen. Ingen krevende søksjobb, akkurat, men egentlig godt gjort å plukke ut nettopp den boka. (PS. Han hentet ikke bare boka om Peter Pan. "Alle barns eventyr" var også en del av fangsten. SÅ klok og dyktig er ikke Bjarne).
Dette var nok et resultat av det som jeg skrev ovenfor : - Gidder du ikke å stille opp for din flatcoated retriever med aktiviteter av ett eller annet slag, finner han på noe selv...
Bjarne fikk nemlig ingen tur i går. Og ingen trening heller.
- A Flatcoated Retriever is not a dog to be owned by a couch-potato, er nok et sitat som vi må legge oss på minnet. Wikipedia forklarer uttrykket couch-potato slik: - it is a person who spends most of his/her free time sitting or lying on a couch. This stereotype often refers to a lazy and overweight person who watches a lot of television. :-) :-) :-)
Om jeg føler meg truffet? JA! I hvert fall når det gjelder dagen i går. Torsdag er nemlig min store TV-dag, og da må alt annet vike. Resten av forklaringen fra Wikipedia nekter jeg å kommentere...
(Det hører med til historien at det var flere som bar preg av å eie/bli eid av en couch-potato i går. Ella har løpetid, noe som har gjort far Kåre til en enda større klovn enn det han til daglig er. Midt under den svært spennende episoden av Forbrydelsen, tippet han ett kilo hvetemel utover kjøkkengulvet :-) På jakt etter godbiter i kjøkkenskapet, selvsagt. Joda, han får nok mat, hver dag :-) DET er ikke Kåre enig i...).
Men - alle dager med våre svarte samboere er ikke like utfordrende. Det hender at ingenting spesielt skjer og at livet med dem er som en lek. De er store personligheter, hver og en, og det er så morsomt å ha ulike aldersgrupper i huset. De unge gjør de eldre ungdommelige, og de eldre gjør at de unge holder seg mer i skinnet. Lille Ella, som ER ganske liten på alle måter, synes de voksne er ganske kjedelige å leve med. Bjarne er den eneste som gidder å leke med henne, og de to er svært gode kompiser. Ella har et høyt aktivitetsnivå, når hun vil, og da er hun vill i blikket og løper rundt med tunga hengende som et slips. Men på bildet nedenfor er den for en gangs skyld inne. DET skyldes at det ble tatt mange bilder av henne i serie, og tenk, jeg fikk til ett det hun ser normal ut :-)
Ella-Propella.Lissie overvåker det hele i bakgrunnen.
Her, derimot, er tunga "der den skal være" :-)Jentene på utflukt for to dager siden. Brødtyven til venstre, Lissie til høyre.
Før det var muligheter for å løpe villmann, måtte de pent vente på at fotografen hadde gjort sitt. Lissie har lagt halen sin rundt Kåres hals :-) Hun følte kanskje at han trengte litt oppmuntring og trøst før dameturen?
Fire svarte neser snuser på samme flekk. 
Lissie graver i alle sølepytter hun kommer over. Så også i dag. 
Er Lissie litt flau for at hun fortsatt er litt barnslig? Hun fyller jo seks år snart...
Lissie snuser etter godbitene i lomma så snuten blir skjev - og poserer. Det er ikke hverdagskost at denne jenta vil bli fotografert :-)
Mina har et rituale når vi går på tur. Hver dag, i flere år, har hun gjort den samme tingen på samme sted. Når vi kommer til ett bestemt område der det før var en stor stein (godbitsteinen hennes), hopper hun ut fra stien og plasserer seg mellom to trær. Ikke hvilke som helst trær, nei. Det er de samme to hver gang. Der får hun godbit. Det er krise hvis lomma er tom, men det har gått greit med bare skryt og godord også :-)
Dette bildet illustrerer godt hvordan det er i flokken vår no for tiden. Lille Ella-Propella er først over alt. Hun er en veldig typisk "se-meg-hund". Hun får lov til å ha alt hun finner for seg selv; valpelisensen gjelder visst enda. Hun løper mest og raskest. Her har gjengen plassert seg på, etter deres syn, den mest naturlige måten. Bakerst fra venstre: Lissie, Kåre og Mina. Foran: Ella så klart...
