Og besøket var ingen ringere enn søster Iris! Her står hun og gjør seg klar til et nytt raid i nysnøen sammen med sin bror, som aldri er tung å be...Vanligvis er Gunnar en svært rolig og laid back valp. Det skal litt til for å vippe han av pinnen. Og godt er det for oss gamlingene. Men når Iris kommer, derimot, henter han fram all f..skapen han tydeligvis gjemmer godt når han er her alene. Stille vann har dypest grunn, sier nå jeg. Puh! Jeg kan trygt si at de første fire timene med disse to søsknene sammen ga meg mer trim, både fysisk og mentalt, enn jeg har hatt på
lenge. :-) Jeg tenkte, da det kokte som verst, på en historie jeg hørte for mange, mange år siden. Det var en veldig kjent vintersportsutøver, husker ikke hvem, som hadde tatt på seg å passe ett eller flere småbarn en hel dag. I etterkant av det sa han at han var mye mer sliten av å følge opp småbarna enn han var etter harde treningsøkter på elitenivå. Jeg forstår idrettsmannen godt. Men han har neppe prøvd å ha to 12 ukers gamle flatvalper sammen i mange timer. Da skulle han virkelig ha kjent det, det kan jeg love...
Nå skal det sies at de siste timene har vært som en drøm. For meg, altså. ;-) Da de to lakrisbåtene omsider greide å finne ut at de var slitne, og da Gunnar fikk tilbud om sin faste soveplass i buret ved siden av senga mi, ja, da sovna de tungt. Da var klokka tolv. Nå er klokka tre, Iris har vært ute og tisset, men sover nå videre, og Gunnar, ja han sover enda. Han passer vel på å samle krefter slik at matmora får fortsette å bruke kroppen og hodet senere i dag...
