Med Gunnar på tur.

Så ble det altså en ny valp i huset. Gunnar heter han og er 12 1/2 uke nå. Med småttinger er det nye muligheter og nye utfordringer. Alt skal læres og mye skal oppleves for den som er ny i verden. At Gunnar får vokse seg stor og sterk både mentalt og fysisk mens det er vår og sommer, betyr at mulighetene for å lære verden å kjenne er stor. Hadde han kommet til oss i vinter da sprengkulda varte og varte, vet jeg ikke hva vi skulle ha funnet på. Men nå er det vår, og det er det beste som finnes!

I dag har Gunnar for første gang vært med meg på slettene ved elva. Det er ikke så langt å gå for meg eller de voksne hundene, men for Gunnar var det sikkert nesten som å gå Vasaloppet...

På slettene bor det mange store og små dyr. Elg, rådyr, bever osv.

Her stifter Gunnar bekjentskap med elgbæsj for første gang.

Han ville ikke smake, heldigvis...

Stolsekken må være med. Da kan matmora sitte og titte mens Gunnar lærer og erfarer.

Pausene brukes også til fotografering. Gunnar er flink til å posere nå.

Utrolig du hvor mye spennende som skjuler seg under tørt gress!
Kult, synes Gunnar.

Han er en valp som kikker mye. Han setter seg bums ned og suger til seg alle nye inntrykk.

Våryre fugler som trekker i flokk skal man bare observere og ikke prøve å få tak i.

Det har jeg fortalt Gunnar, og han har forstått det. :-)

- Blir du aldri lei av å ta bilder? Det lurer Gunnar på. At matmora synes han er så ekstraordinært søt, vet han ingenting om.

Da vi kom til den flomstore elva, tok jeg bånd på han. Bånd er noe herk, for det klør og klør og klør.

Gunnar gikk i vannkanten under betydelig overvåking. Han dyppet føttene i det iskalde vannet. Men mest av alt satt han og lurte på hva dette elementet egentlig er. Merkelig, for det renner. Og så sitter det masse ender på det.

Huff, det tar på å være på "jordomseiling".

Gunnar mer enn klar for å gå hjem til kjente forhold på Rønningen.

Beina løp fortere på hjemveien enn ved starten av turen.

Typisk nok.