Flatcoated retrievere i Trøndelag

Nyttårstur med seks firbente og annet småplukk fra Rønningen.

2012-01-02T20:48:00.008+01:00

Godt nytt år alle sammen!

2012 er to dager gammelt, "sola snudde" for ei tid siden, og faktisk er det lysere om dagen allerede. I dag skinte sola. Ikke på huset vårt enda; der skinner den først ca. 13. januar. På kjøkkenvinduet vårt.
Selv om jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Finnmark og dermed er veldig vant til mørketid, setter jeg stor pris på lyset vi har her. Det betyr mye.

Jeg fikk nytt kamera til jul fra familien min. Hadde ikke drømt om at jeg skulle få en så flott gave, men det lå altså under juletreet i år. :-) Helt siden mitt gamle Canon EOS 350D sa takk for seg, har jeg savnet det. Ikke at det ikke finnes andre kameraer i huset, altså. Journalist-mannen min har ypperlig utstyr, men det har aldri vært mitt. Og jeg ble aldri helt fortrolig med det. Men nå. altså... Det ble Canon EOS 1100D, et kamera som på mange måter minner om mitt gamle, men har flere og flottere finesser. Nå håper jeg at fotogleden melder seg igjen. Og siden min svigersønn fikset den stasjonære PCen i jula og bl a satte inn nye RAM-brikker for å øke kapasiteten, ligger forholdene til rette for å kose seg, ja kose seg med Photoshop igjen. Har manglet det også lenge...

Dronningen blant hundene i huset vårt er Mina (Törnfåglarnas China Moon).
Hun er still going strong, 10 1/2 år gammel. Takk og lov!

Som noen kanskje har sett er det ikke så mye stoff på hjemmesida vår nå. Det har en enkel forklaring: Jeg har lagt tilrette for at de nye innehaverne av kennel Arminzera skal bygge den opp på nytt. Og lage den slik de vil at den skal være. For - i oktober i 2011 overdro jeg kennelnavnet til våre to aktive og engasjerte døtre Siri og Mari Stine. Jeg er ingen veteran i oppdretterbransjen; har bare holdt på siden 2003, men jeg føler at tiden nå er inne for å overlate "hunderiet" til yngre krefter. Hunder har vi hatt i "alle" år, nærmere bestemt siden 1977, og hunder har vi stadig mer enn nok av. Fem flatter bor permanent hos oss. I tillegg dukker det nå og da opp "hundebarnebarn", så vi er ikke arbeidsledige, nei. Men det er slik at ting forandrer seg med alderen, man ønsker å prioritere annerledes, man ønsker å bruke tida på andre ting, så da er det jo en perfekt løsning å overlate oppdrettet til de to som har fått flatten inn med morsmelka. Og jeg ser ikke annet enn at de klarer sin nye gjerning med glans. :-)

Vi hadde en fin tur i dag. :-)

Zera (Myrgrenda's Never Ending Story) fylte 12 i november. Hun har bodd hos oss i noen uker nå. Hun har sine plager og har hatt sine ups and downs i den siste tida. Ryggen er ikke det den engang var, så noen dager må hun ta det rolig. Men de siste dagene har hun vært veldig sprek og kvikk igjen. Hun er virkelig i sitt ess på turene nå. På bildet er hun sammen med Mina.

De er ganske humoristiske, de to eldre damene. :-)

23. januar fyller Gunnar (A. Hubba Bubba) to år. Han er en hund det ikke er lett å overse. :-) Veldig inderlig og nær, typisk flat altså. Hadde han fått lov til å sitte på fanget hele tida, ja, da hadde han definitivt gjort det. Gunnar er en grei kar.

Jeg pleier aldri å lage nyttårsforsetter. De jeg har bestemt meg for tidligere, har blitt til fiaskoer etter kort tid. Men i år tror jeg kanskje at jeg muligens skal ha i hvert fall ett! Og det handler om å lese. Først tenkte jeg at jeg skulle lese ei bok i uka. Har mye å ta igjen etter altfor lang tid uten å ha lest. Men ei bok i uka er kanskje litt ambisiøst? Så jeg tror jeg ender opp med to i måneden? Har nok lesestoff å ta av her hjemme. I tillegg falt jeg for fristelsen til å melde meg inn i et par bokklubber på nyttårsaften. :-) Vet ikke helt om dette blir nok en krampetrekning som ikke blir noen suksess, men jeg lover å prøve. Og siden jeg først er i gang med å gjenoppta gamle yndlingssysler, kanskje jeg skal ta fram symaskinen også? DET er lenge siden sist, det...

Bilder fra dobbelutstilling 30. april og 1. mai 2011.

2011-05-03T18:29:00.027+02:00

Kåre, Siri og dommer Anne Livø Buvik etter at Kåre ble BIS. :-)

Her er et assortert utvalg av bilder fra dobbelutstillingen på Verdal sist helg. I hovedrollene er Kåre (NUCH Arminzeras Asfaloth), Shira (Arminzeras Eagle Eyes) og Max (Arminzeras Non Stop). Handlere er Siri, Mari Stine og Anne (Shiras eier). Beklageligvis er bildene ikke i riktig rekkefølge, noe som skyldes mine problemer med å "håndtere" denne bloggen. Uansett, her er de. Klikker man på bildene, får man dem opp i stor størrelse...

BIR/BIM-finalen

Et nytt år med nye muligheter, men starten på året ble litt tøffere enn jeg ønsket...

2011-01-14T13:50:00.019+01:00

Godt nytt år, alle hundevenner! Vi skriver allerede 14. januar 2011, og det nye året kom med masse snø og kalde dager. Kulda har virkelig satt sitt preg på oss denne vinteren. Jeg har blitt virkelig god til å fyre med ved! Godt vi har et bra lager i uthuset, for her går det unna med bjørka.

21. desember fikk vi et veldig koselig besøk av noen vi ikke hadde sett på lang tid:

Oddbjørn, verdens herligste Alex (NVCH Arminzeras Argonath - til venstre), Benny (NVCH Walkup's Deer Hunter) og Jenny. Oddbjørn og guttene ble selvsagt bedt om å gå på stabburstrappa. :-) Der er det fint å posere...

NVCH Arminzeras Argonath - 7 år gammel -

Alex er kullbror til Kåre og er etter Tårpilens Bogart og Arja.

Lillejulaften kom Mari og Nenya. Som vanlig ble hun tatt godt i mot av sin "gamle" flokk, og jeg tror Nenya synes det er helt ok å være her igjen. For hun har ikke reist hjem enda. Det kommer jeg tilbake til senere i bloggen.

Ella og Kåre koser seg på lillejulaften sammen med husets matfar. :-)

Gunnars første jul forløp uten de store utskeielsene.:-) Han oppførte seg helt eksemplarisk og apporterte ikke en eneste nisse uten lov. Det er godt gjort! Huset vårt er nemlig fullt av slike...

Det vanket mange fine julegaver til både to- og firbeinte. Bildet ovenfor er en stor kollasje som Mari hadde laget til meg. Den setter jeg umåtelig stor pris på, for den viser hunder vi har og har hatt de siste elleve årene. I bakrunnen kan man også se Fonnfjellet; Meråkers stolthet.

25. desember 2010.

Første juledagstur med noen av de svarte.

Mot slutten av romjula begynte Nenya å harke veldig. Vi trodde hun hadde satt noe fast i halsen, men det viste seg dessverre å være kennelhoste. Ingen katastrofe, for så vidt; vi har hatt det før og det gikk fint. Derfor tok vi det med ro og sørget for at Nenya fikk slappet av mest mulig inne. Hennes allmenntilstand var hele tida upåklagelig.

30. desember og 1. januar hadde Kåre fint damebesøk. Tia (Flatterhaft Fift Sju) og hennes eier Ulla kom fra Levanger, og Kåre trodde ikke sine egne øyne da han så den lekre damen. Det ble to fine paringer, så nå håper jeg det blir valper i uke ni. Kåre og Tia - foreviget i et meget privat øyeblikk. :-)

Etter denne hendelsen skulle vi få helt andre ting å tenke på: Både Gunnar (A. Hubba Bubba) og Ella (A. Eye For An Eye) begynte å hoste ei uke etter Nenya. De er de yngste hundene våre og de har aldri hatt kennelhoste. Det som imidlertid ble noe spesielt var at begge to raskt utviklet lungebetennelse i tillegg. Høy feber, masse oppkast, pustebesvær og dårlig form på begge. Det ble noen turer til Stjørdal Dyreklinikk, og begge ble satt på antibiotika. Ella var hardest rammet. Jeg lurte på om dette skulle gå bra; det kan jeg innrømme i dag. For de var virkelig syke de to unge. I morgen er Gunnar ferdig med kuren sin, mens Ella har noen dager igjen. De er ganske kjekke nå; hoster litt enda, må være i ro, kan ikke gå på turer, men ellers er vi ganske så fornøyde.

Nenya er i praksis helt som før, men vi valgte å beholde henne her da Mari dro til Asker igjen. Vi får se hvor lenge hun blir her hos slekta. :-)

Det har ikke blitt tatt så mange bilder de siste ukene, men i dag var det nydelig vær med sol, så da tok jeg med meg de to "pasientene" utenfor huset.

Dette er Gunnar - snart ett år gammel.

Han har det mildeste blikket jeg kan tenke meg. Akkurat nå er det kanskje ekstra mildt, for han er nok ikke helt hundre prosent enda.;-) Ella og Gunnar - Rønningens Helan og Halvan. :-D

Ikke vanskelig å se hvem som er jente og hvem som er gutt...

Våre skjønne venner - Ella og Gunnar.

To ulike hunder utenpå, men veldig like inni seg.

Det er vel unødvendig å si at vi er veldig, veldig glade for at de er friske?

Og - jeg trenger vel heller ikke å si at de betyr masse for oss?

En liten rapport fra oss igjen.

2010-06-16T18:37:00.004+02:00

Det er ikke så mange oppdateringer på siden vår for tiden. Jeg har fått tekniske problemer med alt man kan få tekniske problemer med for å holde en blogg/hjemmeside levende. Først streiket kameraet mitt. På en god dag får jeg til å ta brukbare bilder med det, men på dårlige dager, som det dessverre er for mange av, blir alle bildene dårlige. Etter min smak, i hvert fall. Nå tyvlåner jeg av og til Knuts kamera, men som den travle journalisten han er, sier det seg selv at hans kamera ikke alltid er til svars. Ingen nykomling i huset har derfor vært så lite fotografert som Gunnar. (A. Hubba Bubba). Men vi kommer sterkere tilbake. Gunnar nyter livet på Rønningen selv om det ikke blir dokumentert i særlig grad. :-)

Husets stasjonære PC, der jeg har programmene for å vedlikeholde hjemmesiden, sier nok snart takk for seg. Jeg våger nesten ikke å starte den om morgenen i frykt at den skal ha sagt sitt. I forrige uke tok jeg backup av alle hjemmesidebildene (9500 stykker!), og det var ikke en dag for tidlig. Maskinen bråker enormt og det å bearbeide ett bilde i Photoshop tar evigheter. Så nå venter jeg på at Halvor skal komme hit og hjelpe meg med å legge alt over på den bærbare og raske datamaskinen som vi har. Da blir det nok flere oppdateringer enn det har vært i det siste.

I seks uker i vår har vi deltatt på utstillingskurs hos Siv Sandø i Trondheim. Det har vært veldig lærerikt. Til helgen (lørdag) skal vi hente fram det vi har lært og stille de yngste (Iris, Gunnar og Ella) på Oppdal. Enkelte logistikkproblemer gjør at jeg enda lurer på hvordan vi skal greie å komme oss dit, men krysser fingrene for at det går bra. Været kan man ikke gjøre noe med, men at det melder fire varmegrader og regn på lørdag er ikke akkurat fristende. Hvor blir det av Trøndelags-sommeren i år???? Iris og Gunnar er de eneste påmeldte flatvalpene. :-) Spennende å se hvem dommeren liker best av dem. Det er duket for en intern familiekonkurranse. ;-)Kunne vært morsomt med flere deltakere. DET blir det heldigvis i Trondheim 4. juli. Hele 12 flatvalper er meldt på, og ni av dem er fra Godteri-kullet vårt! Snakker om fantastisk innsats av valpkjøperne våre! De kommer fra Kirkenes og Tromsø i nord til Trondheim i sør. Jeg er veldig, veldig imponert over hvor flinke og interesserte de er. Rapportene forteller at de øver og øver og øver. Og øving skal vi fortsette med 2. juli. Vi kommer til å møte opp på stedet vi skal være på fra ca klokka 1500-1600. Dere som har anledning til å komme tidlig, kan komme da. Fint å få fordelt klippinga også litt på den måten. Dere som ikke har sommerferie og dermed er på jobb, kan komme klokka 18 00, som tidligere nevnt.
Jeg gleder meg enormt til å møte alle Arminzera-hundene som skal være med den 4. Nemi (A. Berylla Boffin) og Nina fra Bodø har jeg ikke sett på mange år. Ja, Nemi så jeg faktisk sist da hun ble levert 8 uker gammel. Spennende å møte Bodø-damene igjen.

Tror vi må investere i enda et telt for å få plass til alle. :-) Luksusproblem at det blir trangt, spør du meg...

Etter fire år med trening, som Mari sier, skal Nenya stilles på jaktprøve for første gang på lørdag. :-))) Her i familien er vi ikke kjent for å forhaste oss, nemlig. ;-) I alle fall ikke når det gjelder enkelte ting. :-) Jeg er minst like spent som Mari og håper radarparet fra Asker får en hyggelig og positiv opplevelse. Break a leg!

To kvikke søsken, Iris og Gunnar, hadde stevnemøte i sola i går mens snøbygene tok en pause.

2010-05-05T18:37:00.004+02:00

Dynamitt-Harry har hatt besøk i dag.

2010-04-22T14:47:00.008+02:00

Og besøket var ingen ringere enn søster Iris! Her står hun og gjør seg klar til et nytt raid i nysnøen sammen med sin bror, som aldri er tung å be...

Vanligvis er Gunnar en svært rolig og laid back valp. Det skal litt til for å vippe han av pinnen. Og godt er det for oss gamlingene. Men når Iris kommer, derimot, henter han fram all f..skapen han tydeligvis gjemmer godt når han er her alene. Stille vann har dypest grunn, sier nå jeg. Puh! Jeg kan trygt si at de første fire timene med disse to søsknene sammen ga meg mer trim, både fysisk og mentalt, enn jeg har hatt på

lenge. :-) Jeg tenkte, da det kokte som verst, på en historie jeg hørte for mange, mange år siden. Det var en veldig kjent vintersportsutøver, husker ikke hvem, som hadde tatt på seg å passe ett eller flere småbarn en hel dag. I etterkant av det sa han at han var mye mer sliten av å følge opp småbarna enn han var etter harde treningsøkter på elitenivå. Jeg forstår idrettsmannen godt. Men han har neppe prøvd å ha to 12 ukers gamle flatvalper sammen i mange timer. Da skulle han virkelig ha kjent det, det kan jeg love...

Nå skal det sies at de siste timene har vært som en drøm. For meg, altså. ;-) Da de to lakrisbåtene omsider greide å finne ut at de var slitne, og da Gunnar fikk tilbud om sin faste soveplass i buret ved siden av senga mi, ja, da sovna de tungt. Da var klokka tolv. Nå er klokka tre, Iris har vært ute og tisset, men sover nå videre, og Gunnar, ja han sover enda. Han passer vel på å samle krefter slik at matmora får fortsette å bruke kroppen og hodet senere i dag...

Med Gunnar på tur.

2010-04-20T17:20:00.017+02:00

Så ble det altså en ny valp i huset. Gunnar heter han og er 12 1/2 uke nå. Med småttinger er det nye muligheter og nye utfordringer. Alt skal læres og mye skal oppleves for den som er ny i verden. At Gunnar får vokse seg stor og sterk både mentalt og fysisk mens det er vår og sommer, betyr at mulighetene for å lære verden å kjenne er stor. Hadde han kommet til oss i vinter da sprengkulda varte og varte, vet jeg ikke hva vi skulle ha funnet på. Men nå er det vår, og det er det beste som finnes!

I dag har Gunnar for første gang vært med meg på slettene ved elva. Det er ikke så langt å gå for meg eller de voksne hundene, men for Gunnar var det sikkert nesten som å gå Vasaloppet...

På slettene bor det mange store og små dyr. Elg, rådyr, bever osv.

Her stifter Gunnar bekjentskap med elgbæsj for første gang.

Han ville ikke smake, heldigvis...

Stolsekken må være med. Da kan matmora sitte og titte mens Gunnar lærer og erfarer.

Pausene brukes også til fotografering. Gunnar er flink til å posere nå.

Utrolig du hvor mye spennende som skjuler seg under tørt gress!
Kult, synes Gunnar.

Han er en valp som kikker mye. Han setter seg bums ned og suger til seg alle nye inntrykk.

Våryre fugler som trekker i flokk skal man bare observere og ikke prøve å få tak i.

Det har jeg fortalt Gunnar, og han har forstått det. :-)

- Blir du aldri lei av å ta bilder? Det lurer Gunnar på. At matmora synes han er så ekstraordinært søt, vet han ingenting om.

Da vi kom til den flomstore elva, tok jeg bånd på han. Bånd er noe herk, for det klør og klør og klør.

Gunnar gikk i vannkanten under betydelig overvåking. Han dyppet føttene i det iskalde vannet. Men mest av alt satt han og lurte på hva dette elementet egentlig er. Merkelig, for det renner. Og så sitter det masse ender på det.

Huff, det tar på å være på "jordomseiling".

Gunnar mer enn klar for å gå hjem til kjente forhold på Rønningen.

Beina løp fortere på hjemveien enn ved starten av turen.

Typisk nok.

- If you really want to be owned by a flatcoated retriever, go and buy one!...

2009-10-30T09:53:00.009+01:00

Formuleringen i overskriften fant jeg på et amerikansk forum for flatcoated retriever-entusiaster. Diskusjonen handlet om fordeler og ulemper med vår rase. Jeg liker det jeg leste :-) Spørsmålet er jo egentlig - hvem eier hvem? Er det vi som eier hunden, eller blir vi eid av den? Man kan jo lure noen ganger... Med en så aktiv rase i huset føles det noen ganger som om det er de, og ikke vi, som bestemmer innholdet i dagen. At våre samboere i tillegg har både et ukuelig pågangsmot og smittende humør, gjør jo sitt til at vi blir preget av å bli eid av dem både på godt og vondt :-) Mest på godt, da...

- The Flatcoated Retriever is commonly called the "Peter Pan" of the Gundog Group. He is always ready and willing for any activity, and has a desperate need to do something - or rather anything - that he thinks will please his master. This willingness needs to have a constructive outlet of some kind, or your Flatcoat will work one out for himself. (Sitat fra www.champdogs.co.uk/guide/flat-coated-retriever.html)

Ja, slik er det :-) Hundeverdenens Peter Pan; figuren som aldri blir voksen, stemmer perfekt, spør du meg. Beviset fikk jeg enda en gang i dag da jeg laget frokost. Etter at hundene hadde fått sin faste brødbit, var det min tur til å få mat. Jeg hadde skåret opp mine faste to skiver, hentet fram pålegg og skulle bare snu meg for å ta ned et fat fra skapet. Det tok ett sekund, kanskje? Hva ser jeg når jeg snur meg? Jo, bare ei brødskive var igjen på benken. Hvor den andre var? Den var i munnen på Mina. Husets veteran - 8 1/2 år gammel! Hun hadde fikset selvbetjening, og det er ikke første gang. Det samme skjedde i går! Var hun slukøret og skamfull? Å nei da. Her var det om å gjøre å få svelget brødet så fort som f.. Jeg greide å få ut restene av munnen hennes, men jeg forbanner meg på at NÅ vet Mina alt om å belønne seg selv. Så morgendagens frokost skal tilberedes uten hunder tilstede...

Og apropos Peter Pan...
Vi har nettopp pusset opp gangene våre og har i den forbindelse kjøpt noen fine hyller og skap på IKEA (selvsagt) :-) I går fant jeg ut at ei av hyllene skulle brukes til barnebøker, slik at Iver og Kajas bøker kunne få en fast plass. Dette var i går, altså. Vet ikke om det bare er meg som mener dette, men jeg mener at flatcoaten har en egen evne til å merke seg alt som er nytt. Da snuses det masse og det nye sjekkes grundig og lenge. Seint i går kveld ropte Knut på meg og sa :"Kom og se!" Dette er hva jeg så, og heldigvis greide å fotografere...

Vår egen Peter Pan (Bjarne) hadde gjort det store!
Han kom stolt og glad inn på stua med boka i munnen og trodde vi skulle bli veldig, veldig glade...
Han hadde apportert den fra den nye barnebokhylla i gangen. Ingen krevende søksjobb, akkurat, men egentlig godt gjort å plukke ut nettopp den boka. (PS. Han hentet ikke bare boka om Peter Pan. "Alle barns eventyr" var også en del av fangsten. SÅ klok og dyktig er ikke Bjarne).

Dette var nok et resultat av det som jeg skrev ovenfor : - Gidder du ikke å stille opp for din flatcoated retriever med aktiviteter av ett eller annet slag, finner han på noe selv...
Bjarne fikk nemlig ingen tur i går. Og ingen trening heller.
- A Flatcoated Retriever is not a dog to be owned by a couch-potato, er nok et sitat som vi må legge oss på minnet. Wikipedia forklarer uttrykket couch-potato slik: - it is a person who spends most of his/her free time sitting or lying on a couch. This stereotype often refers to a lazy and overweight person who watches a lot of television. :-) :-) :-)
Om jeg føler meg truffet? JA! I hvert fall når det gjelder dagen i går. Torsdag er nemlig min store TV-dag, og da må alt annet vike. Resten av forklaringen fra Wikipedia nekter jeg å kommentere...
(Det hører med til historien at det var flere som bar preg av å eie/bli eid av en couch-potato i går. Ella har løpetid, noe som har gjort far Kåre til en enda større klovn enn det han til daglig er. Midt under den svært spennende episoden av Forbrydelsen, tippet han ett kilo hvetemel utover kjøkkengulvet :-) På jakt etter godbiter i kjøkkenskapet, selvsagt. Joda, han får nok mat, hver dag :-) DET er ikke Kåre enig i...).

Men - alle dager med våre svarte samboere er ikke like utfordrende. Det hender at ingenting spesielt skjer og at livet med dem er som en lek. De er store personligheter, hver og en, og det er så morsomt å ha ulike aldersgrupper i huset. De unge gjør de eldre ungdommelige, og de eldre gjør at de unge holder seg mer i skinnet. Lille Ella, som ER ganske liten på alle måter, synes de voksne er ganske kjedelige å leve med. Bjarne er den eneste som gidder å leke med henne, og de to er svært gode kompiser. Ella har et høyt aktivitetsnivå, når hun vil, og da er hun vill i blikket og løper rundt med tunga hengende som et slips. Men på bildet nedenfor er den for en gangs skyld inne. DET skyldes at det ble tatt mange bilder av henne i serie, og tenk, jeg fikk til ett det hun ser normal ut :-)

Ella-Propella.
Lissie overvåker det hele i bakgrunnen.

Her, derimot, er tunga "der den skal være" :-)

Jentene på utflukt for to dager siden. Brødtyven til venstre, Lissie til høyre.

Tårene flommet fritt...

2009-10-06T18:36:00.015+02:00

...sist fredag da jeg så på Skavlan på NRK1. Klikk på linkene nedenfor for å se årsaken til at jeg fikk bruk for lommetørkler. Advarsel: Er du veldig glad i dyr, kan det hende du må gjøre klar Kleenex'en eller noe annet passende først ;-)

http://www.youtube.com/watch?v=zVNTdWbVBgc

http://www.youtube.com/watch?v=i5vRPKIS5UM

Fantastisk å se dyr og mennesker i slikt samspill. Musikken gjør jo selvsagt også sitt til at dette blir VELDIG trist og rørende, men noen ganger er det godt å bare la seg rive med.

Jeg pleier å si at noen av oss mennesker er født med et eget "dyre-gen". Noen av oss er mer glade i dyr enn andre; det er ikke til å komme forbi. Selv ønsket jeg meg hund fra jeg var 3-4 år gammel. Kan det ha vært et resultat av at jeg var født med et "hunde-gen"? :-) Men hund i huset var utelukket, sa mine foreldre. Pappa forbarmet seg over meg og sa at han i hvert fall kunne bestille informasjonsmateriell ol fra Norsk Kennel Klub! Kanskje det der var noen fine bilder jeg kunne se på :-) Jeg kan vel ha vært en 7-8 år da. Lykken var stor da det kom en tykk konvolutt fra NKK med både bilder og lesestoff. Riktignok var det ingen god erstatning for en ordentlig, levende hund, men det hjalp en kort stund. Og det var godt ment...

Da jeg så klippet fra filmen om Christian the lion fredag, tenkte jeg med én gang på en bestemt firbeint venn. Det er en som har hatt mange kallenavn de 3 1/2 årene han har vært her: Usain Bolt, Petter Northug osv. Navn vi forbinder med tøffe, energiske, raske og utadvendte personer, gjerne. Hvem jeg tenkte på? Jo...

...Bjarne, selvsagt.

Bildet er tatt i dag. Han sitter her, som vanlig, og følger med på hva som skal opp i grytene på kjøkkenet:-) Kanskje det drypper noen godsaker på han?

Bjarne er vår Christian, i hvert fall når det gjelder måten han møter oss på når det har gått mer enn ca. 3-4 minutter siden han så oss :-) Jeg kan nok takke meg selv for at han har blitt så overstrømmende og hoppende glad i menneskene sine, for da han var ung, trente jeg han opp til å avlevere dummyen på to. Om jeg angrer på det i dag? Tja... Noen ganger passer det kanskje ikke SÅ godt å få to kraftige, skitne poter på brystet. Men - når jeg får tenkt meg om og blitt minnet på hvorfor han gjør dette, da blir han fort unnskyldt.

En annen ting jeg lærte han, var å slå på støvsugeren. Det gjorde han hver gang den skulle brukes. Med mange hunder i huset sier det seg selv at den brukes ofte, ofte. Men en dag måtte den skiftes ut. Den nye støvsugeren hadde en helt annen type av/på- knapp. Det skjønner ikke Bjarne enda; ca to år etterpå. Han prøver fortsatt å få start når støvsugeren blir tatt fram. Var det noen som sa at noen hunder gir aldri opp???

Bjarne var en helt uimotståelig valp, og han ble fotografert fra alle vinkler. Med en selvsikkerhet som var enorm, sjarmerte han oss alle i senk. Selvsikkerheten har han bevart, på godt og på vondt. Nå er det mest på godt, men i sin viltreste ungdom satte han maaange grå hår i hodet på oss. Bjarne kunne aldri ha bodd andre plasser enn her ;-)

Her lærer den dumme matmora Bjarne hvor festlig det er å hoppe høyt opp på mennesker. Egentlig skulle det her ha vært et bilde av Knut og Bjarne. For det som har skjedd er at Bjarne har byttet ut matmora si med matfaren. Og det er virkelig sant! Han er Knuts skygge og "vræler" om han blir satt igjen her hjemme når Knut skal bort. Det har ført til at Bjarne har fått det som han vil (som vanlig). Han er med alle steder der Knut er. Og sammen drar de på sykkelturer og de trener apportering. Bjarne er såre fornøyd med tingenes tilstand slik de er nå. Og er han fornøyd, er vi alle fornøyde :-)

Bjarne - sommeren 2006

Da regnet tok en pause i dag...

2009-10-01T18:06:00.013+02:00

...tok jeg med meg våre alltid like ivrige firbeinte på en utflukt. Det vil si - det var bare fire av dem. Den femte var på jobb :-)

For å si det slik - det har ikke akkurat blitt tørrere her den siste tida. Noen snakker om at det har regnet siden starten av august, og det er nesten sant. Men så er det jo dette med hunder og forståelsen for værets innvirkning på oss mennesker, da. De forstår IKKE det. Det er bare å kle seg godt og labbe i vei.

Før det var muligheter for å løpe villmann, måtte de pent vente på at fotografen hadde gjort sitt. Lissie har lagt halen sin rundt Kåres hals :-) Hun følte kanskje at han trengte litt oppmuntring og trøst før dameturen?

Fire svarte neser snuser på samme flekk.

Lissie graver i alle sølepytter hun kommer over. Så også i dag.

Er Lissie litt flau for at hun fortsatt er litt barnslig? Hun fyller jo seks år snart...

Lissie snuser etter godbitene i lomma så snuten blir skjev - og poserer. Det er ikke hverdagskost at denne jenta vil bli fotografert :-)

Mina har et rituale når vi går på tur. Hver dag, i flere år, har hun gjort den samme tingen på samme sted. Når vi kommer til ett bestemt område der det før var en stor stein (godbitsteinen hennes), hopper hun ut fra stien og plasserer seg mellom to trær. Ikke hvilke som helst trær, nei. Det er de samme to hver gang. Der får hun godbit. Det er krise hvis lomma er tom, men det har gått greit med bare skryt og godord også :-)

Dette bildet illustrerer godt hvordan det er i flokken vår no for tiden. Lille Ella-Propella er først over alt. Hun er en veldig typisk "se-meg-hund". Hun får lov til å ha alt hun finner for seg selv; valpelisensen gjelder visst enda. Hun løper mest og raskest. Her har gjengen plassert seg på, etter deres syn, den mest naturlige måten. Bakerst fra venstre: Lissie, Kåre og Mina. Foran: Ella så klart...

Mina får stadig flere grå hår. Mmmm. Sjarmerende med eldre damer :-)

Til slutt - matmoras drømmejente Prop-Ella :-) Våt og skitten fra topp til tå. Slik skal det være når småjenter er på tur.

I morgen er ingen vanlig dag...

2009-09-18T13:34:00.006+02:00

...for da er det Isaks fødselsdag. Snille, gode og morsomme Isak fyller to år. Hva skal vi finne på da, tro?

Pappa til C-kullet vårt, Almanza Ragamuffin, deltar på Svensk Mesterskap for redningshunder i helgen. I en alder av 10 1/2 år! Still going strong :-) Vi ønsker Anna og Casper masse lykke til.

Vi regner snart bort her i Trøndelag. Turterrenget vårt er et eneste gjørmehull, og da kan man tenke seg hvordan det blir inne i huset når 28 hundepoter kommer stormende inn. Selv om alle blir spylt etter turene, ser man karakteristiske avtrykk både her og der. Det er nesten slik at man lengter etter snøen. Men i morgen skal det visst bli masse sol og 16 varmegrader, så da håper jeg på en utflukt opp i høyden. Det er så lite høstfarger her nå, men kanskje de er lettere å få øye på når man kommer på fjellet?

Ellers føler jeg meg litt i ventemodus. Det er Viljas løpetid jeg venter på. Det er noen små tegn på at den kan være rett rundt hjørnet, men hun har lurt oss før. Hun pleier å bruke lang tid fra de første signalene melder seg til løpetida er i gang. Håper Kåres interesse for hennes dufter betyr at noe er i ferd med å skje. Synes det er så lenge siden det var valper her hos oss, så jeg gleder meg veldig til det forhåpentligvis skal skje igjen. Valpetida er en helt spesiell tid med mange gode følelser og opplevelser. :-)

Ella - ganske ung på bildet :-)

Litt skryt og vi har ingen fritidsproblemer her i huset...

2009-09-17T11:29:00.014+02:00

Det har vært en flott sesong for flere av avkommene etter vår Kåre (Arminzeras Asfaloth) og Mina (Törnfåglarnas China Moon)...

Topsy (Arminzeras Explore All Avenues) fikk sist helg 1. premie på blodspor og samme dag (!) fikk hun godkjent fersksporprøve. Dermed ble unge Topsy godkjent ettersøkshund, så nå kan matfar Arnvid Berntsen i Bodø starte elgjakta.

Topsy er vel åtte uker på bildet...

... søte Tommy debuterte på lydighetsprøve i Steinkjer 5. september.

Der fiksa han og matmor Kristin Estenstad fra Ranheim en flott 1. premie og de ble nummer 4 av 16 i klassen...

... og her poserer Kaifas fra Surnadal. En utmerket sporhund som har fått 2 x 1. premie på blodspor, godkjent fersksporprøve med 9 av 10 poeng og er godkjent ettersøkshund på skadet vilt.

Eier er Alf Grenstadbakk i Surnadal...

...og dette er Shira, som har hatt en fin sesong i utstillingsringen.
På utstillingen til Norsk Retrieverklubb avdeling Trondheim i juni vant hun juniorklassen med CK og ble BIS-Junior!

Eiere er Anne og Terje Strømsnes på Tiller.

Vår egen Ella har sanket sammen tre HP'er på utstilling i sommer/høst, og 5. september vant hun unghundklassen med Siri i snøret.

Med sju flatcoats i huset går dagene fort. Vi er "barnevakter" for Isak og Vilja mens matmora deres ferierer i Italia. De to gjestene våre er til vanlig to "bortskjemte" typer hva angår turer, trening mm, så hva annet kan vi besteforeldre gjøre enn å prøve å bli nesten like flink som eieren deres? :-) Bare nesten, da...

Hundene våre har hatt gjester i over to måneder. Først var det Nenya som tok en ekstraferie på et par uker. Og nå altså Isak og Vilja. Jeg tror noen av våre svarte venner begynner å bli slitne i hodene sine :-) I går, da Isak og Vilja fikk en pause i sitt eget hus, gikk lufta helt ut av Lissie. Hun punkterte så til de grader at jeg måtte sjekke om hun pusta ;-) Lissie er jo en type som er ganske "rask på avtrekkeren". Når hun sover tungt i flere timer uten å røre seg, ja da blir matmora urolig. Hun reagerte ikke engang da jeg laget middag. Når Ella og Mina i tillegg begynte å lure på om noe hadde skjedd; hunder er rare sånn, trodde jeg at noe alvorlig var fatt. Men nei, hun var bare usedvanlig trøtt og våknet først til liv da Knut og Bjarne kom hjem fra jobb. Da var hun klar til innsats igjen, lille Flisa vår :-)

Det har vært en flott sommer/høst når det gjelder resultater våre valpekjøpere har oppnådd. Jeg blir like glad hver gang det kommer meldinger om hva de har gjort og resultater de har oppnådd. Da er det storartet å være oppdretter. Det er enda mange avkom fra oss som er unge; de eldste fyller seks år 30. november, så mange har tiden foran seg. Jeg gleder meg til fortsettelsen og ønsker de som skal i ilden denne helga masse lykke til. Vi krysser både fingrer og tær :-)

Hurra, jeg fikk nytt objektiv!

2009-08-23T20:07:00.008+02:00

Jeg var så heldig å få nytt objektiv i bursdagspresang. Det ble Canon EF 50 mm f/1,8.

Er så veldig glad for det, for nå blir det flere muligheter med fotoapparatet. I tillegg fikk jeg ei bok om digital fotografering og synes det er så spennende å lære masse nytt. Tidligere har jeg fotografert mest ved å bruke innstillingene M, P eller sport, men nå går det mest i innstillingene som heter TV og AV (det er sikkert også andre og mer avanserte betegnelser på disse, men men...)

Har tatt en del bilder den siste uka, ikke minst i dag. Hundene har, som vanlig, vært fotomodeller. Rart de ikke blir trøtte og leie av det :-) men - noen andre motiver evner jeg også å se rundt meg ;-)

To søsken - Nenya og Bjarne

Det har aldri før vært så mange epler på epletrærne våre som i år.

Denne planten, som jeg ikke vet hva heter, overlever alt.
Den klorer seg fast og kommer år etter år, til tross for dårlig stell.

Flere epler :-)

Ella er veldig glad i å svømme og stupe :-)

2009-08-13T21:14:00.002+02:00

Var det ikke noen som sa at FLAT betyr flying athletes?

Flittige damer og flinke hunder.

2009-08-11T13:59:00.002+02:00

Vilja i farta.

Her er noen bilder fra en hyggelig treningsøkt i dag med Isak, Vilja, Nenya og Ella. Dessverre ble bildene av Isak for dårlige. Jeg sliter litt med ett av objektivene jeg bruker. Håper de rette personene har hørt mitt ønske om et nytt til bursdagen min. Tror nemlig at dette kan være noe for meg. Jeg får leve i håpet. Prisen er jo ikke avskrekkende, så...

Dagen i dag er fin til hundetrening. God temperatur, litt sol og ikke den varmen vi har hatt i det siste. De fire svarte likte nok det som skjedde. Flinke var de, alle sammen. Min øyensten (Ella) er kjempemorsom å trene med. Når bare matmora greier å hente fram inspirasjonen, er Ella klar. Jeg har bestemt meg for å sjekke ut hvilke tilbud om lydighetskurs som finnes i Trondheim og på Stjørdal. Nå skal vi komme i gang, Ella og jeg. Har jeg først skrevet det her, er det LITT vanskeligere å lure seg unna :-)

Belønning med ball, er det beste Ella vet.

Hoppetussa Nenya flyr over vårt nedslitte hinder.

Gammelt og velbrukt er det, men ikke vedlikeholdt. Det ble laget av vaktmesteren på skolen i Kiberg for sikker 14-15 år siden og var med på flyttelasset hit i 1998 :-)

Ella-Propella.

Det går ikke så verst med kontakten ;-)

Nenya

Kaketyveri, sol og varme.

2009-08-07T15:03:00.002+02:00

Det er late sommerdager hos oss, enn så lenge. Vær og temperatur gjør at vi kan kose oss med maten ute, til stor glede for kaketyven på bildet over. Han er uhelbredelig! I går da besøket vårt dro, jafset han i seg ferske Li-lemser, uten å vise anger i det hele tatt! Li-lems er noe av det beste jeg vet; en lokal lefsevariant jeg anbefaler. Må nok ta en ny tur på butikken for å erstatte de som fant veien inn Kåres munn. På bildet er det streng dressur som foregår. Noen sier det er vanskelig å lære en gammel hest å gå. Jeg håper derimot at det enda skal kunne være mulig å lære denne herremannen at kaker ikke er for hunder, uansett hvor flinke de er til å innynde seg.

De voksne hundene i huset er slått helt ut av sommervarmen. Det er IKKE Ella. Hun leker og leker, gjerne helt for seg selv. I dag har hun ingen å leke med, for Nenya har enda ikke kommet på besøk. Kjedelig for en ung pike med mye lekelyst og livsglede. Da er det godt man har litt hagearbeid som skal gjøres...

Hva skal man med en pinne når man kan bære hele greiner?

Ella-Propella.

Ella har en stor forkjærlighet for hageslangen.

Alt er morsomt når man er ung og barnslig.