Nyttårstur med seks firbente og annet småplukk fra Rønningen.

Godt nytt år alle sammen!

2012 er to dager gammelt, "sola snudde" for ei tid siden, og faktisk er det lysere om dagen allerede. I dag skinte sola. Ikke på huset vårt enda; der skinner den først ca. 13. januar. På kjøkkenvinduet vårt.
Selv om jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Finnmark og dermed er veldig vant til mørketid, setter jeg stor pris på lyset vi har her. Det betyr mye.

Jeg fikk nytt kamera til jul fra familien min. Hadde ikke drømt om at jeg skulle få en så flott gave, men det lå altså under juletreet i år. :-) Helt siden mitt gamle Canon EOS 350D sa takk for seg, har jeg savnet det. Ikke at det ikke finnes andre kameraer i huset, altså. Journalist-mannen min har ypperlig utstyr, men det har aldri vært mitt. Og jeg ble aldri helt fortrolig med det. Men nå. altså... Det ble Canon EOS 1100D, et kamera som på mange måter minner om mitt gamle, men har flere og flottere finesser. Nå håper jeg at fotogleden melder seg igjen. Og siden min svigersønn fikset den stasjonære PCen i jula og bl a satte inn nye RAM-brikker for å øke kapasiteten, ligger forholdene til rette for å kose seg, ja kose seg med Photoshop igjen. Har manglet det også lenge...

Dronningen blant hundene i huset vårt er Mina (Törnfåglarnas China Moon).
Hun er still going strong, 10 1/2 år gammel. Takk og lov!

Som noen kanskje har sett er det ikke så mye stoff på hjemmesida vår nå. Det har en enkel forklaring: Jeg har lagt tilrette for at de nye innehaverne av kennel Arminzera skal bygge den opp på nytt. Og lage den slik de vil at den skal være. For - i oktober i 2011 overdro jeg kennelnavnet til våre to aktive og engasjerte døtre Siri og Mari Stine. Jeg er ingen veteran i oppdretterbransjen; har bare holdt på siden 2003, men jeg føler at tiden nå er inne for å overlate "hunderiet" til yngre krefter. Hunder har vi hatt i "alle" år, nærmere bestemt siden 1977, og hunder har vi stadig mer enn nok av. Fem flatter bor permanent hos oss. I tillegg dukker det nå og da opp "hundebarnebarn", så vi er ikke arbeidsledige, nei. Men det er slik at ting forandrer seg med alderen, man ønsker å prioritere annerledes, man ønsker å bruke tida på andre ting, så da er det jo en perfekt løsning å overlate oppdrettet til de to som har fått flatten inn med morsmelka. Og jeg ser ikke annet enn at de klarer sin nye gjerning med glans. :-)

Vi hadde en fin tur i dag. :-)

Zera (Myrgrenda's Never Ending Story) fylte 12 i november. Hun har bodd hos oss i noen uker nå. Hun har sine plager og har hatt sine ups and downs i den siste tida. Ryggen er ikke det den engang var, så noen dager må hun ta det rolig. Men de siste dagene har hun vært veldig sprek og kvikk igjen. Hun er virkelig i sitt ess på turene nå. På bildet er hun sammen med Mina.

De er ganske humoristiske, de to eldre damene. :-)

23. januar fyller Gunnar (A. Hubba Bubba) to år. Han er en hund det ikke er lett å overse. :-) Veldig inderlig og nær, typisk flat altså. Hadde han fått lov til å sitte på fanget hele tida, ja, da hadde han definitivt gjort det. Gunnar er en grei kar.

Jeg pleier aldri å lage nyttårsforsetter. De jeg har bestemt meg for tidligere, har blitt til fiaskoer etter kort tid. Men i år tror jeg kanskje at jeg muligens skal ha i hvert fall ett! Og det handler om å lese. Først tenkte jeg at jeg skulle lese ei bok i uka. Har mye å ta igjen etter altfor lang tid uten å ha lest. Men ei bok i uka er kanskje litt ambisiøst? Så jeg tror jeg ender opp med to i måneden? Har nok lesestoff å ta av her hjemme. I tillegg falt jeg for fristelsen til å melde meg inn i et par bokklubber på nyttårsaften. :-) Vet ikke helt om dette blir nok en krampetrekning som ikke blir noen suksess, men jeg lover å prøve. Og siden jeg først er i gang med å gjenoppta gamle yndlingssysler, kanskje jeg skal ta fram symaskinen også? DET er lenge siden sist, det...

Bilder fra dobbelutstilling 30. april og 1. mai 2011.

Kåre, Siri og dommer Anne Livø Buvik etter at Kåre ble BIS. :-)

Her er et assortert utvalg av bilder fra dobbelutstillingen på Verdal sist helg. I hovedrollene er Kåre (NUCH Arminzeras Asfaloth) og Shira (Arminzeras Eagle Eyes). Handlere er Siri, Mari Stine og Anne (Shiras eier).

BIR/BIM-finalen

Et nytt år med nye muligheter, men starten på året ble litt tøffere enn jeg ønsket...

Godt nytt år, alle hundevenner! Vi skriver allerede 14. januar 2011, og det nye året kom med masse snø og kalde dager. Kulda har virkelig satt sitt preg på oss denne vinteren. Jeg har blitt virkelig god til å fyre med ved! Godt vi har et bra lager i uthuset, for her går det unna med bjørka.

21. desember fikk vi et veldig koselig besøk av noen vi ikke hadde sett på lang tid:

Oddbjørn, verdens herligste Alex (NVCH Arminzeras Argonath - til venstre), Benny (NVCH Walkup's Deer Hunter) og Jenny. Oddbjørn og guttene ble selvsagt bedt om å gå på stabburstrappa. :-) Der er det fint å posere...

NVCH Arminzeras Argonath - 7 år gammel -

Alex er kullbror til Kåre og er etter Tårpilens Bogart og Arja.

Lillejulaften kom Mari og Nenya. Som vanlig ble hun tatt godt i mot av sin "gamle" flokk, og jeg tror Nenya synes det er helt ok å være her igjen. For hun har ikke reist hjem enda. Det kommer jeg tilbake til senere i bloggen.

Ella og Kåre koser seg på lillejulaften sammen med husets matfar. :-)

Gunnars første jul forløp uten de store utskeielsene.:-) Han oppførte seg helt eksemplarisk og apporterte ikke en eneste nisse uten lov. Det er godt gjort! Huset vårt er nemlig fullt av slike...

Det vanket mange fine julegaver til både to- og firbeinte. Bildet ovenfor er en stor kollasje som Mari hadde laget til meg. Den setter jeg umåtelig stor pris på, for den viser hunder vi har og har hatt de siste elleve årene. I bakrunnen kan man også se Fonnfjellet; Meråkers stolthet.

25. desember 2010.

Første juledagstur med noen av de svarte.

Mot slutten av romjula begynte Nenya å harke veldig. Vi trodde hun hadde satt noe fast i halsen, men det viste seg dessverre å være kennelhoste. Ingen katastrofe, for så vidt; vi har hatt det før og det gikk fint. Derfor tok vi det med ro og sørget for at Nenya fikk slappet av mest mulig inne. Hennes allmenntilstand var hele tida upåklagelig.

30. desember og 1. januar hadde Kåre fint damebesøk. Tia (Flatterhaft Fift Sju) og hennes eier Ulla kom fra Levanger, og Kåre trodde ikke sine egne øyne da han så den lekre damen. Det ble to fine paringer, så nå håper jeg det blir valper i uke ni. Kåre og Tia - foreviget i et meget privat øyeblikk. :-)

Etter denne hendelsen skulle vi få helt andre ting å tenke på: Både Gunnar (A. Hubba Bubba) og Ella (A. Eye For An Eye) begynte å hoste ei uke etter Nenya. De er de yngste hundene våre og de har aldri hatt kennelhoste. Det som imidlertid ble noe spesielt var at begge to raskt utviklet lungebetennelse i tillegg. Høy feber, masse oppkast, pustebesvær og dårlig form på begge. Det ble noen turer til Stjørdal Dyreklinikk, og begge ble satt på antibiotika. Ella var hardest rammet. Jeg lurte på om dette skulle gå bra; det kan jeg innrømme i dag. For de var virkelig syke de to unge. I morgen er Gunnar ferdig med kuren sin, mens Ella har noen dager igjen. De er ganske kjekke nå; hoster litt enda, må være i ro, kan ikke gå på turer, men ellers er vi ganske så fornøyde.

Nenya er i praksis helt som før, men vi valgte å beholde henne her da Mari dro til Asker igjen. Vi får se hvor lenge hun blir her hos slekta. :-)

Det har ikke blitt tatt så mange bilder de siste ukene, men i dag var det nydelig vær med sol, så da tok jeg med meg de to "pasientene" utenfor huset.

Dette er Gunnar - snart ett år gammel.

Han har det mildeste blikket jeg kan tenke meg. Akkurat nå er det kanskje ekstra mildt, for han er nok ikke helt hundre prosent enda.;-) Ella og Gunnar - Rønningens Helan og Halvan. :-D

Ikke vanskelig å se hvem som er jente og hvem som er gutt...

Våre skjønne venner - Ella og Gunnar.

To ulike hunder utenpå, men veldig like inni seg.

Det er vel unødvendig å si at vi er veldig, veldig glade for at de er friske?

Og - jeg trenger vel heller ikke å si at de betyr masse for oss?

En liten rapport fra oss igjen.

Det er ikke så mange oppdateringer på siden vår for tiden. Jeg har fått tekniske problemer med alt man kan få tekniske problemer med for å holde en blogg/hjemmeside levende. Først streiket kameraet mitt. På en god dag får jeg til å ta brukbare bilder med det, men på dårlige dager, som det dessverre er for mange av, blir alle bildene dårlige. Etter min smak, i hvert fall. Nå tyvlåner jeg av og til Knuts kamera, men som den travle journalisten han er, sier det seg selv at hans kamera ikke alltid er til svars. Ingen nykomling i huset har derfor vært så lite fotografert som Gunnar. (A. Hubba Bubba). Men vi kommer sterkere tilbake. Gunnar nyter livet på Rønningen selv om det ikke blir dokumentert i særlig grad. :-)

Husets stasjonære PC, der jeg har programmene for å vedlikeholde hjemmesiden, sier nok snart takk for seg. Jeg våger nesten ikke å starte den om morgenen i frykt at den skal ha sagt sitt. I forrige uke tok jeg backup av alle hjemmesidebildene (9500 stykker!), og det var ikke en dag for tidlig. Maskinen bråker enormt og det å bearbeide ett bilde i Photoshop tar evigheter. Så nå venter jeg på at Halvor skal komme hit og hjelpe meg med å legge alt over på den bærbare og raske datamaskinen som vi har. Da blir det nok flere oppdateringer enn det har vært i det siste.

I seks uker i vår har vi deltatt på utstillingskurs hos Siv Sandø i Trondheim. Det har vært veldig lærerikt. Til helgen (lørdag) skal vi hente fram det vi har lært og stille de yngste (Iris, Gunnar og Ella) på Oppdal. Enkelte logistikkproblemer gjør at jeg enda lurer på hvordan vi skal greie å komme oss dit, men krysser fingrene for at det går bra. Været kan man ikke gjøre noe med, men at det melder fire varmegrader og regn på lørdag er ikke akkurat fristende. Hvor blir det av Trøndelags-sommeren i år???? Iris og Gunnar er de eneste påmeldte flatvalpene. :-) Spennende å se hvem dommeren liker best av dem. Det er duket for en intern familiekonkurranse. ;-)Kunne vært morsomt med flere deltakere. DET blir det heldigvis i Trondheim 4. juli. Hele 12 flatvalper er meldt på, og ni av dem er fra Godteri-kullet vårt! Snakker om fantastisk innsats av valpkjøperne våre! De kommer fra Kirkenes og Tromsø i nord til Trondheim i sør. Jeg er veldig, veldig imponert over hvor flinke og interesserte de er. Rapportene forteller at de øver og øver og øver. Og øving skal vi fortsette med 2. juli. Vi kommer til å møte opp på stedet vi skal være på fra ca klokka 1500-1600. Dere som har anledning til å komme tidlig, kan komme da. Fint å få fordelt klippinga også litt på den måten. Dere som ikke har sommerferie og dermed er på jobb, kan komme klokka 18 00, som tidligere nevnt.
Jeg gleder meg enormt til å møte alle Arminzera-hundene som skal være med den 4. Nemi (A. Berylla Boffin) og Nina fra Bodø har jeg ikke sett på mange år. Ja, Nemi så jeg faktisk sist da hun ble levert 8 uker gammel. Spennende å møte Bodø-damene igjen.

Tror vi må investere i enda et telt for å få plass til alle. :-) Luksusproblem at det blir trangt, spør du meg...

Etter fire år med trening, som Mari sier, skal Nenya stilles på jaktprøve for første gang på lørdag. :-))) Her i familien er vi ikke kjent for å forhaste oss, nemlig. ;-) I alle fall ikke når det gjelder enkelte ting. :-) Jeg er minst like spent som Mari og håper radarparet fra Asker får en hyggelig og positiv opplevelse. Break a leg!

To kvikke søsken, Iris og Gunnar, hadde stevnemøte i sola i går mens snøbygene tok en pause.

Dynamitt-Harry har hatt besøk i dag.

Og besøket var ingen ringere enn søster Iris! Her står hun og gjør seg klar til et nytt raid i nysnøen sammen med sin bror, som aldri er tung å be...

Vanligvis er Gunnar en svært rolig og laid back valp. Det skal litt til for å vippe han av pinnen. Og godt er det for oss gamlingene. Men når Iris kommer, derimot, henter han fram all f..skapen han tydeligvis gjemmer godt når han er her alene. Stille vann har dypest grunn, sier nå jeg. Puh! Jeg kan trygt si at de første fire timene med disse to søsknene sammen ga meg mer trim, både fysisk og mentalt, enn jeg har hatt på

lenge. :-) Jeg tenkte, da det kokte som verst, på en historie jeg hørte for mange, mange år siden. Det var en veldig kjent vintersportsutøver, husker ikke hvem, som hadde tatt på seg å passe ett eller flere småbarn en hel dag. I etterkant av det sa han at han var mye mer sliten av å følge opp småbarna enn han var etter harde treningsøkter på elitenivå. Jeg forstår idrettsmannen godt. Men han har neppe prøvd å ha to 12 ukers gamle flatvalper sammen i mange timer. Da skulle han virkelig ha kjent det, det kan jeg love...

Nå skal det sies at de siste timene har vært som en drøm. For meg, altså. ;-) Da de to lakrisbåtene omsider greide å finne ut at de var slitne, og da Gunnar fikk tilbud om sin faste soveplass i buret ved siden av senga mi, ja, da sovna de tungt. Da var klokka tolv. Nå er klokka tre, Iris har vært ute og tisset, men sover nå videre, og Gunnar, ja han sover enda. Han passer vel på å samle krefter slik at matmora får fortsette å bruke kroppen og hodet senere i dag...

Med Gunnar på tur.

Så ble det altså en ny valp i huset. Gunnar heter han og er 12 1/2 uke nå. Med småttinger er det nye muligheter og nye utfordringer. Alt skal læres og mye skal oppleves for den som er ny i verden. At Gunnar får vokse seg stor og sterk både mentalt og fysisk mens det er vår og sommer, betyr at mulighetene for å lære verden å kjenne er stor. Hadde han kommet til oss i vinter da sprengkulda varte og varte, vet jeg ikke hva vi skulle ha funnet på. Men nå er det vår, og det er det beste som finnes!

I dag har Gunnar for første gang vært med meg på slettene ved elva. Det er ikke så langt å gå for meg eller de voksne hundene, men for Gunnar var det sikkert nesten som å gå Vasaloppet...

På slettene bor det mange store og små dyr. Elg, rådyr, bever osv.

Her stifter Gunnar bekjentskap med elgbæsj for første gang.

Han ville ikke smake, heldigvis...

Stolsekken må være med. Da kan matmora sitte og titte mens Gunnar lærer og erfarer.

Pausene brukes også til fotografering. Gunnar er flink til å posere nå.

Utrolig du hvor mye spennende som skjuler seg under tørt gress!
Kult, synes Gunnar.

Han er en valp som kikker mye. Han setter seg bums ned og suger til seg alle nye inntrykk.

Våryre fugler som trekker i flokk skal man bare observere og ikke prøve å få tak i.

Det har jeg fortalt Gunnar, og han har forstått det. :-)

- Blir du aldri lei av å ta bilder? Det lurer Gunnar på. At matmora synes han er så ekstraordinært søt, vet han ingenting om.

Da vi kom til den flomstore elva, tok jeg bånd på han. Bånd er noe herk, for det klør og klør og klør.

Gunnar gikk i vannkanten under betydelig overvåking. Han dyppet føttene i det iskalde vannet. Men mest av alt satt han og lurte på hva dette elementet egentlig er. Merkelig, for det renner. Og så sitter det masse ender på det.

Huff, det tar på å være på "jordomseiling".

Gunnar mer enn klar for å gå hjem til kjente forhold på Rønningen.

Beina løp fortere på hjemveien enn ved starten av turen.

Typisk nok.